Tegningen min er inspirert av flere konsepter, som jeg har forsøkt å skvise sammen til ett motiv.

Bruken av en bord, er hentet fra middelalder-illustrasjoner, i og med at Stavanger er en middelalderby. Borden er både dekorativ OG fortellende, lik de gjorde i Middelalderen. Borden skal ramme inn historien, og formidle detaljer og hendelser som gjerne er litt utenfor kjernen. Jeg valgte å dra inn elementer av Stavanger sin historie, som ikke nødvendigvis har fått et like tydelig landemerke som flere av byens silhuett har. På denne måten vil borden fungere som en faktisk ramme, som «rammer inn» strukturene av byen. Oppsettet av motivet er også inspirert av «iddis» (lokalt ord for sildeetikett).

Borden har hentet mye inspirasjon fra norsk tradisjonell rosemaling. Jeg har lagt mye vekt på planter og blomster, da Stavanger alltid har vært en «spirende» by (hehe!). Jeg har også hatt min den lokale kunstneren Frida Hansen i bakhodet, gjennom arbeidsperioden. Hun arbeidet mye med blomster i verkene sine, og ville i år blitt 170 år gammel.

Mye av floraen i borden har jeg hentet fra det lokale planteriket. Noe blæretang fra sjøen, og mye løvetann. Jeg ser på Stavanger som en «løvetann-by». Løvetannen er en blomst som klarer seg, til tross for omstendighetene og forholdene rundt. Før «oljå», var det mye slik Stavanger var. Store oppturer og nedturer i industriene, og mye fattigdom.

På toppen av borden, kroner noen av Stavanger sine gull-næringer; Olje, sjøfart og hermetikk. Livlig sild, en borkrone (fra utenfor Oljemuseet) og amerikabåten «Restauration».

I midten av tegningen finner vi «kjernen» av byen; «Domkirkå», «Regå»-statuen, «Bybryå», Skagenkaien, Oljemuseet (som også skal hinte til industrien og plattformene i Nordsjøen), Alexander Kielland-statuen, Valberg-tårnet, Kongsgård, Ullandhaugstårnet og «Fargegadå». I tillegg har jeg inkludert redningsbåten «Nøkk», da jeg som innfødt øybuer sine eldre slektninger forbinder denne med bybildet. Typiske Stavanger-fugler som måker, svaner og duer er selvfølgelig inkludert!

Jeg har også gjemt noen små humoristiske Siddis-interne detaljer rundt om kring, som jeg håper både store og små kan sette pris på.

Gjennom hele arbeidet med motivet hadde jeg et ønske om å kombinere tradisjonelle og moderne teknikker, da dette speiler fint hvordan Stavanger er som industriby. Byen er med i utviklingen av ny teknologi, samtidig som vi verdsetter gammelt håndverk og tradisjoner. Tegninger er laget digitalt, men med ulike «brushes» som forestiller analoge fargeblyanter, er tegningen nøye fargelagt med røffe skraveringer.

Helt nederst har jeg valgt to fonter jeg synes gir et historisk og tidløst blikk, i tillegg til at det står fint i stil med forrige jubileumsmotiv fra 1975 (av Odd Inge Worsøe). En industriell seriff-font og en mer dekorativ art nouveau inspirert font som kan minne om gatenummere og eldre bygningskilt.